Finn ut mer om teknologien, driftsprinsippet og bruksområdene til radarsensorer her.
Innhold
Radar står for Radio Detection and Ranging og er en viktig og innovativ teknologi innen automatiseringsteknologi som brukes til mange bruksområder i både hygieniske og industrielle miljøer.
Radarsensorer sender ut elektromagnetiske bølger, hvis frekvensområder strekker seg fra ca. 30 MHz til ca. 300 GHz, med ekkoene reflektert av objekter eller medier som tjener som aktiv overførings- og mottaksmetode for å beregne avstanden til sensoren.
Ifm-radarsensorer bruker metoden Frequency Modulated Continuous Wave (FMCW). De avgir høyfrekvente elektromagnetiske bølger med en periodisk skiftende frekvens. Disse bølgene reflekteres av objekter, detekteres av sensorens mottakerantenne og evalueres. Basert på tidsforskyvningen mellom det overførte og reflekterte signalet, kan informasjon om avstand, hastighet, retning og posisjon bestemmes nøyaktig.
Radartverrsnittet (RCS) er et mål på hvor godt et objekt kan detekteres av radar, dvs. hvor mye av den utsendte energien som reflekteres fra objektet. Jo høyere RCS-verdien er, desto større er reflektiviteten og dermed synligheten til objektet.
RCS-verdien avhenger av faktorer som materiale, medium, størrelse og innfallsvinkel, men ikke av avstanden til refleksjonsmålet så lenge en refleksjon ikke påvirkes av avstanden. Jo høyere dielektrisitetskonstant og jo større objektstørrelse og omkrets, desto bedre synlighet.
Radarfrekvensen og antennestørrelsen til sensoren er to nøkkelfaktorer som bestemmer åpningsvinkelen og derfor rekkevidden og presisjonen til en radarsensor.
En liten åpningsvinkel muliggjør sterk signalfokusering, noe som har en positiv effekt på sensorens rekkevidde og presisjon. Dessuten gjør dette det mulig å undertrykke f.eks. forstyrrende strukturer i tanker.
Greit å vite:
Radaroppløsning, også kjent som separabilitet, beskriver en radars evne til å tydelig skille mål som er nær hverandre og sende dem ut som separate mål. I situasjoner der målene varierer bare litt i sine målte verdier, er det en risiko for at de vil slå seg sammen til ett mål og ikke bli oppdaget individuelt. I utgangspunktet er det to typer radaroppløsning:
Avstandsoppløsning
Båndbredden til overføringssignalet bestemmer avstandsoppløsningen, som gjør det mulig for radarsensoren å skille mellom objekter basert på forskjeller i avstanden deres.
Gjenstander som er plassert i lignende laterale vinkler og elevasjonsvinkler som radaren, kan fortsatt på en pålitelig måte separeres av radaren basert på avstanden fra hverandre. Avstandsoppløsningen alene er imidlertid ikke tilstrekkelig for nøyaktig lokalisering.
Vinkeloppløsning
Vinkeloppløsningen beskriver radarens evne til å skille mellom objekter basert på informasjonen i hvilken vinkel disse målene befinner seg i forhold til radaren. Vinkeloppløsning kan deles inn i asimutoppløsning (laterale vinkler) og høydeoppløsning (høydevinkler).
Åpningsvinkelen (synsfeltet) til radarantennen er en viktig faktor når det gjelder vinkeloppløsning. Ytelsen ved vinkelmåling påvirkes betydelig av antall og design av antenner.